Island: Þingvellir nasjonalpark og Snorrastofa

Så er det mandag - og hva gjør man en mandag på Island - jo, man besøker naturparker og historiske steder!!

Først kjører vi nord-østover for å finne Thingvellir eller Tingvalla. Dette er en nasjonalpark som er opptatt på UNESCOs verdensarvliste. Den ligger inntil Islands største sjø, Þingvallavatn, og Thingvellir betraktes som det stedet hvor islendingene holdt sitt første landsting. Tinget fungerte også som domstol og Snorre Sturlason var to perioder dommer på dette tinget (mer om Snorre siden).
Digresjon - på Thingvellir ble store deler av filmatiseringen av Astrid Lindgrens roman Brødrene Løvehjerte foretatt.
En annen ting med stedet er at kløften mellom de tektoniske platene til Eurasia og Nord-Amerika, som den midtatlantiske ryggen er knyttet til (og som går tvers gjennom Island fra sørvest til nordøst) blir svært tydelig her. Landskapet utgjør faktisk et spektakulært naturlig amfiteater.

Vi er litt usikre på været denne dagen, for selv om solen skinner i Reykjavik er det tydelige tegn på at hva som helst kan skje på den fronten når vi beveger oss ut av byen...

Thingvellir - Stedet er et stort dalstykke omkranset av forrevne klipper - fjellformasjoner som vitner om at to tektoniske plater er i bevegelse bort fra hverandre - sakte, sakte, sakte....

Stivnet fjell som helt klart ser ut som tørket brikkettmasse i Massefabrikken på Hydro etter at sjakta har gått full og produktet har rent ut over gulvet.....

Oversikt over landskapet bak de nevnte klipper...

Et turistsenter med en sjappe som selger krimskrams så klart...

...og så selve dalføret / revnen...

...et minnesmerke over Forstadsherre Bjarni Benediktsson som bodde på dette stedet da huset brant ned, og han mistet livet sammen med sin kone og sitt barnebarn...

...les og lær...

Hva skal man med HDR funksjon på sitt kamera hvis man ikke bruker det......(kirken ved den gamle tingplassen)....

... det var et par broer over elvene i dalbunnen - alle med et skilt som ba besøkende om ikke å kaste mynter i vannet - noe som selvsagt fikk mange besøkende til å kaste mynter i vannet.....
Ikke for det - det var også mange skilt med en melding om at man ikke skulle gå ut av stien og inn på gresset - og hver gang vi kom til et slikt skilt var det store nedtråkkede stier av turister som hadde gjort nettopp det....

...men fjellveggen på sidene - skapt av den stadige bevegelsen av platene langt under oss, gav en tydelig beskjed om de kreftene som var (og er) i gang - rart å tenke på - her vi går i dag er jordskorpen under oss i stadig bevegelse og hadde vi bare stått lenge nok med føttene plantet her ville vi gått ned i spagat...

Men - nok om det. Vi tar retning mot Reykholt, plassen der Snorre Sturlason hadde sitt sete.
Vårt lille kart over området viser at den korteste veien til Reykholt er videre opp et dalføre som kalles Kaldidalur, og vi velger selvsagt denne veien. Her kan man tydelig si at vi siktet utenfor- bommet - men traff!!
Veien er nok kanskje kortere, men å kalle det vei er en overdrivelse av dimensjoner, selv om vi aldri ville ha unngått opplevelen av å ha kjørt den nå når vi først har gjort det. Det førte oss inn på en tur som strakte seg over 60 kilometer, opp i over 1000 meters høyde, på en vei som jeg aldri har sett maken til på noen av de Nordmørske skogsveier jeg har sett.
Bilder? Værsågod:

Takk og pris for at man har leiebil....

Og så etter at kroppen er fullt ut mørbanket som om en kiropraktor har gått amokk på ryggen din, er vi fremme i Reykholt, og er klare for en tur inn i Snorre Sturlansons rike. Snorre som fremdeles er mye mer kjent i Norge enn på Island. Han ble født 1178 og døde i 1241. Han var en islandsk høvding, forfatter og skald. Han er mest kjent som forfatter av Heimskringla, Snorres kongesagaer, et av Norges viktigste bokverk. Og det som kanskje ikke mange vet er at Snorre medvirket til at Island kom under den norske kongen i 1262

Et maleri av Snorre.