Perspektiv

Onsdag morgen klokken 0700 - vi har sett mye av det vestlige Island fra landeveien, så hva gjenstår?
Vi setter oss i bilen, kjører de 10 minuttene bort til Reykjavik Domestic Airport, og finner oss et transportmiddel som kan gi oss et litt annet perspektiv av området! Et helikopter må da være et utmerket transportmiddel når man vil få et overblikk over området!

Og sjåføren klargjør alle de tekniske ting som skal til før vi er "airborn".....

...men før vi kan lette finner vi snart ut at batteriet er flatt - teknikere blir oppkalt - og det batteriet som i går ble tatt ut for å sjekkes settes tilbake igjen - reservebatteriet som ble plassert i helikopteret var nok i følge kapteinen "empty"...
Men så kommer vi oss i lufta og her et tilbakeblikk på Reykajvik i det piloten lar fartøyet stå rolig i luften slik at vi kan nyte utsikten noen sekunder...

Langt i det fjerne skimter vi Eyjafjallajökull - der en serie vulkanske hendelser fant sted i 2010. Ved slutten av 2009 begynte det å være seismisk aktivitet rundt vulkanen, noe som førte til et vulkanutbrudd 20. mars 2010. Et senere utbrudd som startet 14. april 2010 førte med seg store utslipp av vulkansk aske som lammet flytrafikken i store deler av Nord-Europa.

...og vulkansk aktivitet bærer hele landskapet preg av (naturlig nok).....

..så peiler vi oss inn på et fjell i nærheten og lander der for å nyte utsikten fra bakken i tillegg til det vi har sett fra luften...

...piloten får oppgaven med å dokumentere hendelsen med et kamera han ikke er så alt for godt kjent med - men etter litt opplæring finner han både utløseren og zoomen....

..her oppe er det enkelte små planter som langsomt kjemper seg tilbake i det landskapet som vulkaner en gang erobret...

...vi sjekker nærmeste høydedrag i stiv kuling - men det definitivt var ikke noe å si på utsikten....

...så drar vi opp i lufta igjen....

...landskapet under oss bærer tydelig preg av gammel vulkansk aktivitet og flytende lava...

...vår dyktige sjåfør på turen....

...utsikt ut over havet og byen i det vi kommer inn over Reykjavik igjen...

...og så - etter en spektakulær tur finner vi flystripen og går sakte inn for landing...

....og til slutt en rask sjekk av instrumentpanelet for å kvalitetssikre at alt er på stell før vi forlater fartøyet...

Jeg trenger vel ikke si at det var en opplevelse vi ikke ville være foruten!!

Hafnarfjordur

En dag uten de helt lange rutene - med litt synfaring i nærheten av Reykjavik.
Vi ta det litt rolig utover formiddagen og kjører så en tur sørover til Hafnarfjordur, slik omtrent midt mellom byen og Keflavik flyplass. Her skal det etter sigende være en park der det sies at alver har tilholdssted....

Wikipedia sier ikke så mye om alver men derimot dette:
Hafnarfjörður, med det offisielle navnet Hafnarfjarðarbær er en kommune på sør-vest Island, beliggende i regionen Höfuðborgarsvæðið. Den 1. desember 2006 hadde Hafnarfjörður 23 674 innbyggere, som gjorde den til den tredje største kommunen på Island.
Fra det 16. århundret har det vært en travel havn i Hafnarfjörður hvor det har vært handlet med all slags varer. Ålesunderen Hans Wingaard Friis d.y drev et betydlig torskefiske med line med 3 fiskefartøy i perioden 1906 til 1909. Fisken ble tilvirket av islandske og norske arbeidere på egen sjøbud. En egen norsk I.O.G.T losje, Hjemmets Minde under Islands Storlosje av I.O.G.T, ble stiftet i 1906. Hafnarfjörður var det første stedet hvor det ble satt opp elektrisitetsnettverk på Island, dette var i 1904.

Intrykket fra havnen var litt slitent men ellers var stedet pent og rent:-)

 Vi finner Álfagarðurinn, hagen med alver.  Dette er et "Center of Elves and Huldufolk", i Hellisgerði Park , en liten park midt i Hafnarfjörður. Det er lite magisk sted, kjent for sine vakre lavaformasjoner og Alver, Huldrer og Dverger som bor der.

 Vi rusler rundt i parken og leter etter småfolket som skal være her......spenningen stiger.......

 ....vi finner noen botaniske tips på veien.....

 ...og en statue av Bjarni Sivertsen - "The Father of Hafnarfjorur" - i 1793, slo Bjarni Sívertsen seg ned her og ble en viktig person i den lokale handelsindustrien. Så viktig var han for byen at han ofte ble tiltalt som "Sir Bjarni."

 ...og vi søkte videre - men så ingen Alver - men så er de også kjent for å kunne gjøre seg usynlige for mennesker...

Vi fant imidlertid "The Little Elf House" som ligger i et lite hjørne av parken - et lite informasjonssenter der du også kan kjøpe lokalt kunstverk, få deg en kaffekopp og hilse på katten deres - vi gjorde det siste...

 ....oops - et øyeblikk syntes vi at det var noe oppe i det treet der?

 ...og så fant vi den - Alven (eller Nissen?) - men da var vi kommet ut av parken!

 Men street-art - det fant vi...

Vi ruslet også innom en av de oppleste og vedtatte turistfellene i byen - Vikingsenteret - men bare på utsiden...

...og undret oss over hva grunnen kunne være til at de hadde satt opp en relasjon til gamle Gallia i dette vikingmiljøet......

Þingvellir nasjonalpark og Snorrastofa

Så er det mandag - og hva gjør man en mandag på Island - jo, man besøker naturparker og historiske steder!!

Først kjører vi nord-østover for å finne Thingvellir eller Tingvalla. Dette er en nasjonalpark som er opptatt på UNESCOs verdensarvliste. Den ligger inntil Islands største sjø, Þingvallavatn, og Thingvellir betraktes som det stedet hvor islendingene holdt sitt første landsting. Tinget fungerte også som domstol og Snorre Sturlason var to perioder dommer på dette tinget (mer om Snorre siden).
Digresjon - på Thingvellir ble store deler av filmatiseringen av Astrid Lindgrens roman Brødrene Løvehjerte foretatt.
En annen  ting med stedet er at kløften mellom de tektoniske platene til Eurasia og Nord-Amerika, som den midtatlantiske ryggen er knyttet til (og som går tvers gjennom Island fra sørvest til nordøst)  blir svært tydelig her. Landskapet utgjør faktisk et spektakulært naturlig amfiteater.

Vi er litt usikre på været denne dagen, for selv om solen skinner i Reykjavik er det tydelige tegn på at hva som helst kan skje på den fronten når vi beveger oss ut av byen...

Thingvellir - Stedet er et stort dalstykke omkranset av forrevne klipper - fjellformasjoner som vitner om at to tektoniske plater er i bevegelse bort fra hverandre - sakte, sakte, sakte....

Stivnet fjell som helt klart ser ut som tørket brikkettmasse i Massefabrikken på Hydro etter at sjakta har gått full og produktet har rent ut over gulvet.....

Oversikt over landskapet bak de nevnte klipper...

Et turistsenter med en sjappe som selger krimskrams så klart...

...og så selve dalføret / revnen...

...et minnesmerke over Forstadsherre Bjarni Benediktsson som bodde på dette stedet da huset brant ned, og han mistet livet sammen med sin kone og sitt barnebarn...

...les og lær...

 Hva skal man med HDR funksjon på sitt kamera hvis man ikke bruker det......(kirken ved den gamle tingplassen)....

... det var et par broer over elvene i dalbunnen - alle med et skilt som ba besøkende om ikke å kaste mynter i vannet - noe som selvsagt fikk mange besøkende til å kaste mynter i vannet.....
Ikke for det - det var også mange skilt med en melding om at man ikke skulle gå ut av stien og inn på gresset - og hver gang vi kom til et slikt skilt var det store nedtråkkede stier av turister som hadde gjort nettopp det....

...men fjellveggen på sidene - skapt av den stadige bevegelsen av platene langt under oss, gav en tydelig beskjed om de kreftene som var (og er) i gang - rart å tenke på - her vi går i dag er jordskorpen under oss i stadig bevegelse og hadde vi bare stått lenge nok med føttene plantet her ville vi gått ned i spagat...

Men - nok om det. Vi tar retning mot Reykholt, plassen der Snorre Sturlason hadde sitt sete.
Vårt lille kart over området viser at den korteste veien til Reykholt er videre opp et dalføre som kalles Kaldidalur, og vi velger selvsagt denne veien. Her kan man tydelig si at vi siktet utenfor- bommet  - men traff!!
Veien er nok kanskje kortere, men å kalle det vei er en overdrivelse av dimensjoner, selv om vi aldri ville ha unngått opplevelen av å ha kjørt den nå når vi først har gjort det. Det førte oss inn på en tur som strakte seg over 60 kilometer, opp i over 1000 meters høyde, på en vei som jeg aldri har sett maken til på noen av de Nordmørske skogsveier jeg har sett.
Bilder? Værsågod:

 Takk og pris for at man har leiebil....

Og så etter at kroppen er fullt ut mørbanket som om en kiropraktor har gått amokk på ryggen din, er vi fremme i Reykholt, og er klare for en tur inn i Snorre Sturlansons rike. Snorre som fremdeles er mye mer kjent i Norge enn på Island. Han ble født 1178 og døde i 1241. Han var en islandsk høvding, forfatter og skald. Han er mest kjent som forfatter av Heimskringla, Snorres kongesagaer, et av Norges viktigste bokverk. Og det som kanskje ikke mange vet er at Snorre medvirket til at Island kom under den norske kongen i 1262

 Et maleri av Snorre.

Livsshistorien utbrodert med moderne teknologi på gulvet i museet....

 ...vel ute et lite besøk hos en av Snorres naboer...

 .... og så etter alt dette, litt landskap på turen hjem til Reykjavik - landet er faktisk ganske spektakulært...

 ...noe man også kan si om de mange kunstneriske utfoldelsene i form av spraybokser (som jeg tror jeg har nevnt før)....